Iran er selvfølgelig det viktigste som skjer om dagen. Likevel, midt oppi all fokuset på utviklingen i Iran, tar jeg meg tida til å bringe en gladnyhet fra Norge.

Norges Bank kunne nemlig i går melde at de spår færre ledige enn de før trodde. Jeg er ikke blant de som tror finanskrisen er over, hverken i Norge eller resten av verden, men det er godt å se at noen ting går bedre. Og ikke minst er det godt å se at krisepakkene til regjeringen virker.

Keep up the good work!

110-år gamle LO starta kongressen i dag. Roar Flåthen var på plass og dro det hele i gang(se film). En drøy halv time om de viktigste sakene for fagbevegelsen nå.

Her blir det ingen stilpoeng, det handler om det mannen sa. Bare nøyer meg med å konstatere at det er bra for de rødgrønne at det er Jens som skal lede valgkampen, og ikke bamsen fra Kongsberg.

En ting er slående. Han snakka forbausende lite om valgkamp og hva den rødgrønne regjeringa betyr for fagbevegelsen og arbeidstakere i Norge. Særlig etter angrepene som kom fra Høyre i helga, skulle man tro mannen ville gjøre det til et hovedtema i talen. Kampluren gjallet ikke på ny for en rødgrønn valgkampinnsats fra LO. Det er pussig, når man vet hvor mye LO legger i dette valget.

Starter med en liten takk til Valla. Var nok mange i salen som ville ha mer, men det hadde vel bare blitt kleint om Roar skulle vært panegyrisk i sine ord til dama. Applausen fra salen var hvert fall varm.

Likelønn: Hva vil LO egentlig? Flåthen nevner ikke likelønnspotten som Likelønnskommisjonen har foreslått. Det er selvfølgelig fordi LO er mot potten sånn som den er nå (og det har de rett i), men da må man jo komme opp med noen alternativer! LO har en strategi for likelønn, sier sjefen, men den strategien har ikke funka til nå. Bra at Flåthen sier likelønn er et problem, svakt at han ikke sier så lite om hva LO vil gjøre. Det skal mer til enn «noe større tillegg»

Tariff: Flåthen lover at hele LO skal sikre tjenestepensjonen i offentlig sektor. Her blir det med andre ord kamp i tariffmeklinga. Det mest spennende blir å se hvordan regjeringa har tenkt å løse denne floken. Mitt tips er at de ikke tør å la det gå til streik nå før valget, og kommer med penger som redder pensjonsordningen på overtid.

Tjenestedirektivet: LO-sjefen nevnte de fire kravene LO stilte for å godta direktivet. Og oppsummerer med: Regjeringen har gitt de politiske forsikringer det mulig å gi i et demokrati.

Hmm. Høres nesten ut som Flåthen ikke er helt trygg på de garantiene han har fått.

Sosial dumping: Godt å ha en LO-leder med et sterkt og oppriktig engasjement mot sosial dumping. LO skal jobbe internasjonalt mot sosial dumping, og har fått med seg Gahr Støre. Og Flåthen gjør det klart at han vil bruke alle mulige virkemidler for å bekjempe sosial dumping i Norge. Til Bernander sier han «Vil du ha krig, så skal du få krig». Akkurat nå er det allmengjøring av tariffavtaler på Vestlandet det handler om. Spent på hvordan den krigen blir!

Finanskrise: Arbeid til alle er jobb nr. 1. Åpenbar kampsak for LO. Flåthen hyller den nordiske modellen som det viktigste virkemiddelet for å bekjempe ledigheten, og påpeker at regjeringas tiltakspakke var helt i tråd med LOs ønsker.

Men jeg lurer på hva LO vil gjøre med finansmarkedene? Roar sier de må reguleres, og LO har krevd en finanskommisjon som skal gjennomgå finansmarkedene. Foreløpig er det tyst om hva LO selv mener har skapt problemene, og hva som må reguleres anderledes. Krisen har vart lenge nok til at vi bør være forbi generelt prat om behov for strengere reguleringer. Hvilke?

Klima: Er strategien å ikke snakke om olje i nord, så sklir det igjennom? Fellesforbundet-mannen Flåthen er helt sikkert entusiatisk tilhenger. Det eneste han sier er at vi skal verdens reneste oljeindustri. Det har vi allerede (hvem ellers?), og det er overhodet ikke stridstemaet. Skal vi bore i nord eller ei?

Ellers bruker han ganske mye tid på klima, og snakker bra om at omstillingene og nye arbeidsplassene som må komme, arbeidsplasser som er i pakt med miljøet, ikke i konflikt med det. Vår rolle i arbeidet er å forene arbeidsplasser med miljø- og klimainteressene. Positivt, og LO. Men han sier også at særnorske regler bare vil flytte arbeidsplasser ut av landet. Hva med ambisjonene om å være et foregangsland? Skal vi ikke kreve litt mer av vår egen industri?

Integrering: Veldig bra at han snakker om den rollen LO kan spille for integrering. LO er til for alle arbeidstakere i Norge! Da må vi også ta på oss jobben med å verve og inkludere også minoritetene. Flåthen drar fram eksempler på hvordan LO-prosjekter har gitt arbeidstakere norskkunnskaper og utdanning. Det er i fagbevegelsens beste tradisjoner.

Til slutt: LO er stort og sterkt. Flere medlemmer enn Ap har velgere, flere tillitsvalgte (40000) enn de fleste partier har medlemmer. Men LO har en stor svakhet. Man organiserer for få i privat tjenesteytende sektor. Som Flåthen sier, det er en stor utfordring. Hva skal han gjøre med den?

Nettet er framtida for journalistikken, det må også pressestøtten ta inn over seg.

Før landsmøtet i Arbeiderpartiet fikk jeg mitt partilag med på å sende inn et et endringsforslag til programmet. Vi foreslo at man skal vurdere å bruke pressestøtten til å støtte nettjournalistikk, ikke bare papiraviser.

Forslaget fikk en del oppmerksomhet, særlig i Nettavisen etter en kronikk jeg skrev på Fredrik Mellems blogg. Dessverre ble det skutt ned av nestleder Helga Pedersen.

Nå ser det ut til Giske har kommet på bedre tanker. I Dagsavisen åpner han for nye måter å støtte kvalitetsjournalistikken. Bra, det var akkurat denne diskusjonen jeg var ute etter. Fortsett å tenke i de baner, Trond!

Oppdatert: Gunnar Stavrum følger opp saken i Nettavisen i dag.

Partiets landsmøte er over.

Bra: lovfesta rett til lærlingplass, Raymond som partisekretær, 102 stemmer mot oljeboring i nord, tannhelse, imponerende trykk på nettet og i media og en fantastisk god stemning

Dårlig: Oljevedtak som i praksis betyr ja, intet klart nei til kontantsstøtte og dænsebandet på festen. Hvorfor det krampete forsøket på å være folkelig med dårlig musikk?

Pussig: Fortsatt støtte til pelsnæringa. Hele programkomiteen gikk i praksis inn for å legge ned pelsdyrdriften i Norge. 2 forslag som i praksis betydde det samme. Så klarer flertallet på landsmøtet å gå inn for å bevare oppdrettsnæringa. Hvordan skjedde det?